Egen kontroll eller dobbeltsjekk av en annen: hvilken bør du velge?

I undervisningen på modulen om kildekontroll og verifisering møter jeg stadig det samme spørsmålet: skal jeg gjøre sjekken selv, fra start til slutt, eller skal noen andre gjøre den på nytt uten å vite hva jeg har funnet? Begge metodene er brukt i redaksjoner, og begge har sine styrker.

Den første kaller jeg egenkontroll. Du følger påstanden, dokumentet eller bildet tilbake til opprinnelsen, noterer hva du finner og vurderer selv om det holder. Den andre kaller jeg uavhengig dobbeltsjekk. En annen person får samme materiale, men ikke din konklusjon, og gjør sin egen vurdering.

I høstukene, når mange skriver saker om budsjetter, valg i lokalmiljøet og nye regler, ser vi hvor ofte begge metodene settes på prøve. Her er en sammenligning basert på det deltakerne våre faktisk øver på.

Egenkontroll er rask og krever ingen avtaler. Du kjenner saken, vet hva du leter etter og kan følge et spor så langt det bærer. For en som skriver alene, for eksempel en frilanser eller en kommunikasjonsmedarbeider, er dette ofte den eneste metoden som er tilgjengelig.

Svakheten er at du kjenner svaret du håper på. Når du har brukt tre dager på en vinkel, leser du uklare dokumenter i den retningen vinkelen peker. Det er ikke uærlighet, det er hvordan oppmerksomhet fungerer. Du overser det som ikke passer, og du tolker tvetydige formuleringer til din fordel.

Egenkontroll fungerer best når du tvinger deg til skriftlighet. Før hver kontroll skriver du hva som må være sant for at påstanden skal holde, og deretter hva du faktisk har sett med egne øyne. Skillet mellom det du har sett og det du har fått fortalt er selve håndverket.

• Rask og lett å gjennomføre alene
• Passer når du kjenner materialet godt
• Risiko: du leser etter det du håper å finne
• Krever skriftlige notater om hva du har sett selv

Ved dobbeltsjekk får en annen person oppgaven uten din konklusjon. Det viktigste er at vedkommende ikke vet hva du tror. Da fanger hun opp det du har blitt blind for: et årstall som ikke stemmer, et sitat uten kilde, et bilde som ligner et annet.

Prisen er tid og organisering. Noen må ha ledig kapasitet, og du må forklare materialet uten å farge det. Hvis den andre bare får beskjed om å bekrefte det du har funnet, har du ikke dobbeltsjekk, bare en stemplingsrunde som gir falsk trygghet.

Metoden er også sårbar for at to personer gjør samme feil. Hvis begge slår opp i den samme sekundære kilden, kontrollerer ingen noe. Derfor ber vi deltakerne gå til forskjellige veier mot primærkilden når de øver, og sammenligne funnene først etterpå.

I modulen får deltakerne et lite saksmateriale med blandet kvalitet: en pressemelding, et utdrag av et offentlig dokument, to sitater og et bilde med usikker opprinnelse. Først gjør hver deltaker egenkontroll og leverer et notat der sett og fortalt er holdt fra hverandre.

Deretter bytter deltakerne materiale uten notatene og gjør sin egen sjekk. Vi legger funnene ved siden av hverandre, og det er der læringen skjer. Avvikene viser hvor kontrollen var svak, og som regel handler de om hvilke kilder som ble regnet som gode nok.

Jeg gir tilbakemelding på begge rundene, men mest på hvordan sjekken er dokumentert. En kontroll som ikke kan gjentas av en annen, er i praksis ikke en kontroll. Dokumentasjonen skal være så tydelig at en redaktør kan forstå hva som er gjort uten å spørre deg.

Min anbefaling er ikke å velge det ene fremfor det andre. Start med egenkontroll, fordi den gir deg oversikten og avgrenser hva som faktisk står på spill. Bruk deretter dobbeltsjekk på de punktene der en feil ville være mest skadelig for en person eller for saken din.

Det betyr ikke at alt skal kontrolleres to ganger. En dato i en kjent offentlig kalender trenger ikke ny runde. En alvorlig påstand om en navngitt person, et tall som bærer hele saken eller et bilde du vil bruke som dokumentasjon, fortjener øyne som ikke har sett det før.

Arbeider du alene, kan du etterligne dobbeltsjekken. Legg saken fra deg over natten, skriv ned hva som må være sant, og les materialet på nytt som om du skulle motbevise deg selv. Det er ikke like godt som en annen person, men det er langt bedre enn å la første inntrykk stå.

• Egenkontroll først for oversikt
• Dobbeltsjekk på de mest alvorlige punktene
• Alene: hvil, skriv ned kravene og forsøk å motbevise deg selv

Kildekontroll handler mindre om gode verktøy enn om gode vaner. Den som skiller mellom det hun har sett og det hun har fått fortalt, og som skriver det ned, er kommet langt. Resten er disiplin og en villighet til å la andre se på arbeidet ditt.

Velg metode etter hva som står på spill, ikke etter hva som er mest behagelig. Når en feil kan koste noen mye, er det verdt tiden det tar å la en annen gå samme vei uten å vite hvor du endte.