Den vanligste feilen vi ser i øvelsene, er at deltakeren går inn i samtalen med tre-fire spørsmål og håper resten ordner seg. Da ender intervjuet ofte som en høflig prat der kilden kontrollerer retningen, og du sitter igjen med sitater som ikke bærer en sak.
Forberedelsen trenger ikke ta lang tid, men den må ha en rekkefølge. Start med å bestemme hva saken skal svare på, og hvorfor akkurat denne personen kan bidra. Les det som allerede er skrevet og sagt, slik at du slipper å spørre om det som er offentlig kjent.
Skriv deretter ned det du ikke vet og trenger å få vite. Det er disse hullene intervjuet skal fylle, ikke det du allerede har lest i bakgrunnsmaterialet. Mange nybegynnere bruker tiden på å bekrefte det de tror, i stedet for å utforske det de er usikre på.
I kildekartleggingen vi går gjennom på kurset, lærer du også å vurdere hvem som bør intervjues først og hvem som bør vente. Rekkefølgen påvirker hva du kan legge fram for neste kilde.
- Formuler sakens spørsmål i én setning før du ringer
- Les tidligere omtale av personen og temaet
- Skriv ned hva du faktisk mangler svar på
Lukkede og ledende spørsmål er neste fallgruve. «Er du ikke enig i at dette var en dårlig beslutning?» gir deg bekreftelse, men ikke informasjon. Kilden kan svare ja eller nei, og du har lite å bruke i teksten annet enn din egen påstand i kildens munn.
Åpne spørsmål gir mer: «Hvordan gikk dere fram?» eller «Hva skjedde etter det?» inviterer til fortelling, og det er i fortellingen detaljene ligger. Detaljene er det leseren husker, og det du senere kan kontrollere mot andre kilder.
Det betyr ikke at alle lukkede spørsmål er feil. Når du trenger en presis bekreftelse, for eksempel om en dato eller en rolle, er et kort spørsmål det riktige. Poenget er å velge spørsmålstype bevisst, ikke av vane.
En enkel øvelse er å ta ditt eget spørsmålsark og stryke under hvert spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Skriv så om halvparten av dem. Mange deltakere er overrasket over hvor mange av spørsmålene som egentlig var påstander.
- Bytt «er ikke det…» med «hvordan vurderer du…»
- Spar lukkede spørsmål til fakta du må bekrefte
Når spørsmålene er skrevet ned, er det fristende å følge manuset slavisk. Du ser på arket, haker av og går videre, mens kilden sier noe uventet som burde fulgt opp. De beste sitatene kommer sjelden fra spørsmål nummer sju på listen, men fra det kilden sier ved siden av.
Gode oppfølgingsspørsmål er kortere enn de planlagte. «Hva mener du med det?» og «Kan du gi et eksempel?» virker enkle, men de tvinger kilden fra generelle utsagn til konkrete hendelser. Generelle utsagn er også de som er vanskeligst å kontrollere i etterkant.
Hold manuset som støtte, ikke som lås. Vi anbefaler å markere tre spørsmål du absolutt må ha svar på, og la resten være fleksibelt. Da har du både trygghet og rom til å følge det som dukker opp.
Stillhet er også et verktøy. Vent noen sekunder etter at kilden har svart. Ofte kommer det mest interessante i neste setning, når personen fyller pausen selv.
- Marker tre spørsmål du må ha svar på
- Følg opp med «kan du gi et eksempel?»
- La pausene stå
Mange problemer oppstår etter intervjuet, ikke under. Kilden sier noe i trygg tro på at det var en bakgrunnssamtale, mens du regner det som sitérbart. Slike misforståelser skader tilliten, og de er helt unngåelige.
Avklar rammene tidlig og med enkle ord: Hva skal samtalen brukes til, hvem ser teksten, og hva gjelder om noe sies utenfor opptak? Si det høyt, og gjenta det kort når du avslutter. En kort melding i etterkant som oppsummerer avtalen, gir begge parter noe å vise til.
Vær også ærlig om hva du ikke kan love. Du kan si at du vil la kilden gjennomgå sine egne sitater for riktighet, men at du ikke kan love å endre tekstens vinkling. Åpenhet om dette hører til den etterrettelighetsstandarden vi underviser i.
Opptak krever samtykke i praksis og god skikk. Spør før du setter på opptakeren, og forklar hvordan materialet lagres og slettes når saken er ferdig.
- Si hva samtalen skal brukes til
- Bekreft avtalen kort skriftlig etterpå
Når intervjuet er over, føles jobben ferdig, men det er her mye av arbeidet begynner. Notater som ikke gjennomgås samme dag, blir raskt vanskelige å tolke. Forkortelser, halve setninger og navn du trodde du husket, forsvinner i løpet av noen dager.
Sett av tid rett etter samtalen til å rydde notatene og markere det som er direkte sitat og det som er din oppsummering. Skriv ned hva som må kontrolleres mot andre kilder eller dokumenter, og lag en egen liste. Det som er usikkert nå, er farlig å publisere senere.
Hør gjennom opptaket og skriv ut nøkkelsitatene ordrett. Små endringer i ordlyd kan forskyve meningen, og det er ditt ansvar at sitatet gjengir det som faktisk ble sagt. Dette er også et godt tidspunkt å vurdere om du trenger en oppfølgingssamtale.
Til slutt: noter hva som gikk bra og hva du ville gjort annerledes. En kort logg etter hvert intervju er den raskeste veien til bedre teknikk.
- Rydd notatene samme dag
- Skill sitat fra egen oppsummering
- List alt som må faktasjekkes
Feilene over henger sammen: dårlig forberedelse gir lukkede spørsmål, som gir lite å lytte til, som igjen gir tynt etterarbeid. Det betyr også at ett godt grep ofte løfter flere ting samtidig.
Den enkleste øvelsen er å intervjue en kollega eller venn om en liten, konkret hendelse, for eksempel hvordan de lærte å sykle. Ta opp samtalen, og lytt deretter til deg selv. Hvor mange ganger avbrøt du? Hvilke spørsmål ga lange svar?
På kurset gjør vi akkurat dette i modulen om intervjuteknikk, med skriftlig tilbakemelding fra instruktør. Du får se egne mønstre svart på hvitt, noe som er vanskelig å oppdage alene.
Vær tålmodig med deg selv. Intervjuing er et håndverk som sitter i hendene først etter mange samtaler, og alle begynner med noen av disse feilene.
Feilene i intervjuer er sjelden dramatiske, men de koster tid og tillit. Forbered deg med et tydelig spørsmål, still åpne spørsmål, hør etter, avklar rammene og bruk etterarbeidet. Ingen av delene krever spesielt talent, bare vane og ærlig gjennomgang av eget arbeid. Ta ett grep av gangen, og bruk neste samtale til å øve på nettopp det.
