Nesten alle som begynner på intervjumodulen stiller det samme spørsmålet, enten i første time eller i en pause: hvordan unngår jeg at samtalen dør etter tre spørsmål? Bak det ligger som regel en frykt for å stille dumme spørsmål, eller for å miste kontrollen over samtalen. Svaret er mindre dramatisk enn man tror. Samtaler dør sjelden fordi spørsmålene var dårlige, men fordi intervjueren sluttet å lytte og holdt seg til listen sin.
I kurset behandler vi derfor intervjuet som et håndverk i tre faser: forberedelse, selve samtalen og etterarbeidet. Når du har gjort de to andre godt, blir selve samtalen langt lettere. Jeg underviser i kildekontroll og faktasjekk, og ser at samme disiplin gjelder her: den som har gjort grunnarbeidet, trenger ikke improvisere seg ut av problemer.
Før du ringer noen, bør du vite hvorfor akkurat denne personen skal intervjues og hva du trenger fra vedkommende som du ikke kan finne andre steder. Skriv ned ett setningsformål for intervjuet. Hvis du ikke klarer det, er du ikke klar. Les det som allerede er skrevet og sagt av kilden, sjekk titler, tall og årstall, og noter hva som er uklart.
Lag deretter en kort liste med temaer, ikke en lang liste med ferdige spørsmål. Fem eller seks temaer er nok til en halvtimes samtale. Spørsmålslister frister til å lese opp, og da hører du ikke svarene. Temaer lar deg følge kilden dit samtalen faktisk går, og hente deg inn igjen når den driver av sted.
- Formuler formålet med intervjuet i én setning
- Sjekk fakta om kilden på forhånd
- Skriv temaer, ikke ferdige spørsmål
- Avklar tid, opptak og bruk av sitater i begynnelsen
Det mest praktiske rådet er å stille åpne spørsmål som begynner med hva, hvordan eller hvorfor, og så la det bli stille. De fleste av oss er ukomfortable med pauser og fyller dem selv. Men kilden bruker ofte pausen til å tenke videre, og det som kommer etter stillheten, er gjerne det beste du får i hele samtalen.
Øv på dette sammen med en annen. I kursets øvelser intervjuer deltakerne hverandre og teller sekunder med stillhet. Mange oppdager at de avbryter etter to sekunder, mens kilden trenger fem. Det høres ubetydelig ut, men det endrer hva du sitter igjen med når opptaket stoppes.
Gode oppfølgingsspørsmål er ofte veldig korte. Kan du gi meg et eksempel? Hva skjedde så? Hvordan så det ut der du stod? Slike spørsmål gjør allmenne utsagn om til scener, tall og detaljer som du faktisk kan bruke i en tekst. Når kilden sier at det var en vanskelig tid, er det neste spørsmålet ditt aldri et nytt tema, men en bønn om å vise hva som var vanskelig.
Vær også ærlig når du ikke har forstått. Å si at du ikke fikk med deg det siste, er ikke et svakhetstegn. Det beskytter deg mot å gjengi noe feil senere, og det viser kilden at du tar det vedkommende sier på alvor. Det bygger tillit som varer gjennom resten av samtalen.
- Be om eksempler framfor forklaringer
- Spør om tall, steder og rekkefølge
- Si fra når du ikke har forstått
Rett etter intervjuet, mens du husker tonen og det som ble sagt mellom linjene, bør du gå gjennom notatene og markere det du må kontrollere. Skriv ned hva som var sitert ordrett, hva som var din egen oppsummering, og hva du ikke er sikker på. Utsetter du dette til dagen etter, blir skillet uklart.
Sjekk deretter tall og påstander mot andre kilder, og vurder om du trenger en oppfølgingssamtale for å lukke hull. Her henger intervjumodulen sammen med resten av studiet: det du får fra en kilde, er et utgangspunkt, ikke et ferdig faktum. Notatene dine skal kunne leses av en annen og forstås, også om flere måneder.
- Gå gjennom notatene samme dag
- Skill ordrette sitater fra egne oppsummeringer
- Marker alt som må sjekkes mot andre kilder
Du trenger ikke et stort oppdrag for å øve. Velg en person i nærmiljøet du er nysgjerrig på, for eksempel en som driver et lokalt lag eller en liten virksomhet, og be om tjue minutter. Forbered ett formål og fem temaer, ta opptak med tillatelse, og lytt til opptaket etterpå med ett spørsmål i hodet: hvor avbrøt jeg, og hvor burde jeg ha spurt videre?
Gjør dette flere ganger før du prøver deg på krevende kilder. I kurset får deltakerne skriftlig tilbakemelding på slike øvelser, og det er der utviklingen skjer. Høsten er en god tid å begynne, fordi hverdagen igjen har rutiner og folk har tid til å snakke med deg.
Svaret på det vanligste spørsmålet er altså ikke et trylletriks, men en rekkefølge: forbered formål og temaer, still åpne spørsmål, tål stillheten, følg opp det konkrete og rydd i notatene mens de er ferske. Den som øver på dette med ekte samtaler og får ærlig tilbakemelding, blir merkbart tryggere i løpet av noen uker.