Verktøyene vi bruker når en påstand skal faktasjekkes

Når jeg underviser i faktasjekk i praksis, starter jeg alltid med det samme spørsmålet: hva er det egentlig som påstås? Mange deltakere vil åpne et søkefelt med en gang, men en påstand som ikke er skrevet ned presist, lar seg heller ikke sjekke presist. Derfor er det første verktøyet et ark med én påstand per linje, skrevet ut slik den står i teksten.

Så kommer resten. Vi bruker få og enkle ting: papir, en rød penn, et regneark og en delt mappe der hvert dokument får et navn man kan finne igjen. Det er bevisst. Verktøy som er tungvinte, blir droppet når fristen nærmer seg, og da er det metoden som må bære arbeidet.

I disse høstukene, når nye deltakere kommer i gang med første oppgave, ser jeg det samme mønsteret hver gang. De som bruker de første timene på å rydde i påstandene, bruker mindre tid totalt enn de som begynner å lete uten plan.

Påstandsarket er kjernen i det vi gjør. Du går gjennom en tekst og markerer alt som kan være rett eller galt: tall, navn, årstall, sitater, geografiske angivelser og årsaksforklaringer. Hver markering føres opp som en egen linje i regnearket, med kolonner for påstand, kilde, status og merknad.

Poenget er å skille mellom det som er sjekket og det som bare ser riktig ut. Status har tre verdier hos oss: bekreftet, avkreftet og uavklart. En uavklart linje er ikke en svakhet ved arbeidet, den er en ærlig beskrivelse av hvor langt du har kommet, og den forteller redaktøren hva som ikke bør trykkes ennå.

Deltakerne skriver også inn hvilken type kilde som lå bak bekreftelsen. Et primærdokument veier tyngre enn en gjengivelse i en annen artikkel, og det skal synes i arket uten at man må huske det.

• Én påstand per linje, helst med ordlyden fra teksten
• Status: bekreftet, avkreftet eller uavklart
• Kolonne for hvilken type kilde som ligger bak

Å sjekke noe og å kunne vise at man har sjekket det, er to ulike ferdigheter. Kildeloggen hører til den siste. Den er et løpende notat der du skriver hvem du snakket med, hvilket dokument du leste, hvilken versjon og når du så det. Uten dato blir et nettsted du så i dag til en kilde ingen kan etterprøve i morgen.

Vi ber deltakerne ta skjermbilder og lagre filer lokalt, fordi nettsider endres og forsvinner. Hver fil får et navn med dato og kort beskrivelse. Det høres kjedelig ut, og det er det, men det er også det som gjør at du kan svare rolig når noen spør hvordan du kom frem til et tall.

Loggen er ikke ment for offentligheten. Den er ditt eget grunnlag, og den gjør redigeringen lettere, siden en annen person kan følge sporet ditt uten å ringe deg.

Ulike typer påstander sjekkes forskjellig, og her bruker vi små sjekklister i stedet for ett stort skjema. For tall spør vi: hva måles, over hvilken periode, og hva er sammenligningsgrunnlaget? Et tall som stiger med femti prosent, kan være fra to til tre. Vi ber deltakerne alltid regne om selv, med kalkulatoren åpen ved siden av teksten.

For sitater spør vi om ordlyden er gjengitt nøyaktig og om sammenhengen er bevart. Et sitat kan være riktig i hvert ord og likevel misvisende fordi setningen før er klippet bort. Der det er mulig, går vi tilbake til opptak eller notater, ikke til en tidligere gjengivelse.

Bilder behandles som egne påstander. Hvor er det tatt, når, og av hvem? Her bruker vi omvendt bildesøk og sammenligner med kjente forhold på stedet, uten å love mer enn metoden tåler.

• Tall: hva måles, over hvilken periode, mot hva?
• Sitater: nøyaktig ordlyd og bevart sammenheng
• Bilder: sted, tidspunkt og opphav

Det er fristende å fylle pensumet med automatiske sjekkverktøy og tjenester som lover svar på sekunder. Vi bruker dem ikke som grunnlag for faktasjekk i praksis, og forklarer deltakerne hvorfor. Et verktøy kan peke på hvor du bør lete, men det kan ikke ta ansvaret for at noe er riktig. Det ansvaret ligger hos den som publiserer.

Vi unngår også å gjøre faktasjekken til en rituell øvelse der man krysser av bokser. En sjekkliste hjelper bare når du forstår hva hvert punkt skal fange opp. Derfor lar jeg deltakerne lage sin egen utgave etter første oppgave og sammenligne den med min.

Til slutt: vi lover ikke at metoden finner alle feil. Den gjør det mindre sannsynlig at feilene blir stående, og den gir deg et språk for å snakke om usikkerhet uten å skjule den.

Du trenger ikke melde deg på noe for å prøve metoden. Ta en artikkel du har skrevet eller en tekst du har lest nylig, og skriv ut den. Marker alle påstander som kan sjekkes, og før dem inn i et enkelt regneark med de fire kolonnene jeg nevnte. Sett deg så ned med den første uavklarte linjen og finn ut hva som må til for å bekrefte den.

Du vil fort merke at noen linjer går raskt og andre tar en time. Det er normalt. Det viktige er at du ser hvor tiden går, og at du skriver ned hva du fant, også når svaret var at du ikke kunne bekrefte noe.

Kommer du til å gjøre dette jevnlig, blir arket og loggen en vane, og det er vanen som til slutt skiller en grundig tekst fra en som bare ser grundig ut.

• Skriv ut teksten og marker påstandene med rød penn
• Før dem inn i regnearket, én per linje
• Start med den linjen som er vanskeligst å bekrefte